Se.

Det var en tidlig vår-dag.

Jeg husker det veldig godt.

Mot meg kom hun med et kaldt uttrykk i ansiktet. Spørsmålet, kan vi gå litt unna de andre? traff luften.

Det var noe hun skulle fortelle meg.

 Jeg så det på henne at noe var virkelig galt. Jeg hadde sett det på henne i flere måneder.

Hun skjønte ikke selv hvor mye ting hadde forandret seg. Vi gikk fra å være som søstre, til å hilse på hverandre en gang om dagen.

Han slår meg.

Se.

Hun brettet opp ermene på genseren, mens øynene fylte seg sakte opp med tårer. En av tårene fant veien ut av øyekroken og ned på kinnet.

Tårene mine fant sin vei også. Jeg hadde aldri trodd at dette skulle skje henne. Venninnen min. Mishandlet.

Aldri.

Vi så hverandre i øyene.

Jeg grep tak i henne.

Klemte henne hardt.

Vi gråt sammen.